Jeg har flyttet. Den nye bloggen var på noen måter enklere for meg å håndtere. Mange ting jeg ikke er fornøyd med enda, men det kommer seg :-) Glad om du følger med meg!

I have moved. The new blog is in some ways easier for me to handle, lots I'm not pleased with yet, but I'll be there :-) I'd love if you followed me!

http://vigdismariedesign.com/blog/

Min mye knapp, laget av Virtuella, selvfølgelig. Velg selv!

My new button, made by Virtuella, of course. Your choice!

Sokker 2008, mitt januarbidrag. Anastasia-sokker.

Hallo bok-venner! De er på vei, har trykket og trykket, og rydda kjeller…. Vannlekkasje deluxe! Fytt i katta, sier jeg bare! Men nå er det visst noenlunde kontroll på både bøker og vann. Så dere bør ha dem mandag eller tirsdag, takk for tålmodigheten Dere er noen engler!

 Så håper jeg på å få lagt inn bilder neste uke av masse rart.

———————

 I’m just telling my Norwegian friends that their sock-books are sent, and that our basement is filled with water

So no pics now, next week!!

Så er det gjort! Jeg har laget meg en ny blog, en som jeg håper ikke lar meg i stikken og som ike bruker ett år på å bli lastet opp av noen. Vi får se.

Ta en titt og se hva du synes, mye ugjort enda, men rårisset er gjort:

www.vigdismariedesign.com/blog

Done! I've made me a new blog, one I hope will work for all parts. we'll see.

Take a look and see if you like it. Lots undone yet, but it'll be there in time.

www.vigdismariedesign.com/blog

Er lei av blogdrive, mange får den ikke opp, noen ganger er den borte, og noen ganger, ja. Den har vært borte nå et par dager, og jeg ble litt lei. Derfor kan det nok hende at det blir ny blogg på meg nå. Har holdt på i hele dag med å lage meg en prøve eller to... ta en titt om du vil. Den første er enklest å få til, den andre har flere muligheter. Så får vi se.

http://vigdismariedesign.com/

http://vaerkstedet.wordpress.com/

I am tired of blogdrive, some can't open the site, sometimes it's gone, and sometimes, yes.. It's been gone for some days now, and I got sick and tired of waiting. So I made some other tries. Take a peek if you wish, and let me know what you think. The first one is easy to manage, the other one has more options. So we'll see.

http://vigdismariedesign.com/

http://vaerkstedet.wordpress.com/  

Endelig har jeg fått fingeren ut og fått tatt bilder av siste ukes jobb/ferdigstilling av arbeider. Deilig når man blir ferdig med ting! Så nå kan jeg vel begynne på noe nytt? OK, Virtuella, UFO-rommet er ikke tomt enda.....ikke helt.....

I've finally finished some of my knitting projects and have also taken some pictures! Gosh, I'm good :-) It does feel good to get some stuff done, doesn't it? So, I guess I can start some new things now? Ok, Virtuella, my UFO-room isn't empty yet.....not quite.....

Sokker i mange varianter/ Socks in different sizes.

Mine "Babuska"

Luer strikket i Sandnes Alpakka, mønster fra Sandnes./ Hats knit in Sandnes Alpakka, pattern from Sandnes

Genser til Mathilde strikket i dobbel Opal, oppskrift min egen Topdown./ Sweater for Mathilde, knitted in doble Opal, pattern my own Topdown.

Dominoskjerf strikket I Online/ Mitered scarf knitted in Online.

Ja, jeg har blitt nomnert av flere, men har valgt å ikke sette det inn i loggen. Kjenner dere følelsen av å ikke være verdig? Jeg har hatt det sånn en stund, men så fikk jeg en herlig mail fra en god venn, som fortalt meg det motsatte, nemlig at jeg var verdig :-) Så her er nominasjonen. Takk til alle som har nominert meg :-) Det er mange jeg tenker på når jeg ser denne, mange allerede nominert, men her er noen av dem : Virtuella, Heklejenta, Toja, Sisslesola, Jane, Penny, Deb. Jeg kunne ha fortsatt, men det får holde!

Yes, I have been nominated several times, but have choosen not to put them on the blog. Do you know the feeling of not being worthy? I've felt like that a while, until a good friend told me that in here opinion I really was worthy, so here it is. Thanks to everyone who has nominated me. there's a lot of people I'd love to nominate, and if you take a look in the Norwegian text you'll find some of them. I could have found more, but... 

Slavearbied!

Joda, det finnes fremdeles her i Norge! Til og med her i Kristiansand! Og det verste? Han ser ut til å nyte det :-) Jeg lovet noen venner å vise bilde av hva jeg holder på med i helgen, vel, det er dette. Vi måtte trykke flere bøker og flyttet like gjerne "trykkeriet" ned fra kjøkkenloftet til biblioteket. Boka er begynt å bli populær, og det synes jeg er utrolig kjekt. Det er jo et produkt som er laget fra hjertet.

For den observante: det er et lite nytt element på bordet for den som måtte ha interesse av det :-)

Slavery!

Yes, it still excists here in Norway, even here in Kristiansand! And the worst part? He seems to enjoy it :-) I promised some friends to update what I have been doing this weekend, and, well, it's this. We had to print more books, so now we moved the whole "press" downstairs, to our library. The book is beginning to get popular, and that's really so great! Because I've used my heart when making it,

The observant: yes, there is a little new element on the table for those interessed :-)

Hvorfor i all verden snakke om døden? Hvis du leser videre, vil du kanskje forstå.

For snart 5 år siden (om 4 mnd.) fikk jeg en søndag kveld et lett hjerneslag. En ørliten blodpropp som forandret hele mitt liv og hele min verden. Jeg mistet førligheten i venstre side. Jeg mistet dermed evnen til å gå normalt, til å vaske, stelle og kle på meg, til å spise med kniv og gaffel, til å løfte, holde rundt ting.  Jeg mistet evnen til å regne, kunne telle til 13, men ikke + og -,  forsto ikke klokka eller pengeverdi. Jeg mistet koordineringssansen, konsentrasjonsevnen og logikken.

I MINE ØYNE MISTET JEG LIVET!

Hvorfor jeg så tenker på døden nå?  Vel, det har gått opp for meg at jeg har tenkt på den hele tiden siden dette hendte. Jeg har rett og slett ikke latt vær å tenke på den. Den har vært i meg som en, ja, som en mare. Jeg har mange ganger tenkt: Hva er vitsen? Hvorfor fortsette? Ikke ta mitt liv, nei, det var aldri tanken, bare gi opp. For kampen til å komme tilbake, for å reise seg, gang på gang, har vært hard. Hardere enn noen har kunnet forestille seg. Jeg var spesiallærer på barneskolen. Jeg elsket min jobb, men hadde ingen mulighet til å fortsette. Jeg hadde barn, men de var voksne og ”trengte” meg strengt tatt ikke. Og mannen min? Han ville jo klare seg, mente jeg. Og hva skulle jeg da kjempe for? Jeg kunne jo like gjerne bare gi opp?

Men skal jeg si deg noe rart? Det har ikke gått slik. Jeg kunne rett og slett ikke klare å gi opp! Jeg fikk den styrken jeg trengte for å prøve litt til, og litt til. Og vet dere hvorfor? Det har nemlig gått opp for meg i natt. Jeg har nemlig oppdaget en svært vesentlig ting:

DØDEN, DEN KOMMER ETTER LIVET!

Hvordan er så livet mitt nå?

Jeg går helt normalt, ja, det vil si, jeg er så tykk at jeg vagger litt, og homper litt når jeg er sliten, men jeg går! Jeg kan vaske og stelle meg selv, og kle på meg uten problemer. må ha hjelp på de verste dagene, men det skyldes fibromyalgi og hjelpen ER der! Jeg spiser pent, og jeg kan holde rundt det jeg vil. Jeg kan telle så langt jeg vil, skjønner ikke alltid tallene når jeg ser dem, og kan ikke regne i hodet, men pytt sann, det finnes kalkulator! Klokka kan jeg, ja, ja, så bommer jeg litt innimellom, men der går buss litt seinere også! Pengeverdi...glad jeg ikke er helt trygg der enda, for da kan jeg handle som jeg vil J Koordineringssansen...jeg finner hver eneste garnbutikk på jordkloden om jeg vil! Konsentrasjonsevnen...har dere sett noen av de sjalene jeg har strikket? Logikken...jeg har skrevet oppskrifter, laget bok og trykket den selv...og løser Sudoku! I MINE ØYNE LEVER JEG!!!

Og hva er så vitsen med livet? Jobben min nå, det er å leve! Det er å være kone, mamma, svigermor, ”Mor” til mine barnebarn,  søster, svigerdatter, venn, ja, bare være til, DET er vitsen. Og det gjør jeg.

ERGO: JEG LEVER!!!

Why on earth am I talking about death? If you continue reading, you might understand.

About 5 years ago (in 4 months) I had a light stroke one Sunday evening, a tiny blood-clot that changed my whole life. I couldn’t use my left side. So I couldn’t walk normal, I couldn’t wash myself, get dressed, use my knife and fork, hold anything. I couldn’t count, well, I could up to 13…, but not + and -, I couldn’t tell the time or the value of money. I lost my coordinating-, concentration and logical skills.

IN MY EYES I LOST MY LIFE!

So, why am I thinking of death now? Well, I suddenly realized that I have been thinking of it ever since this happened. It’s been like a constant nightmare. Several times I’ve been thinking: What’s the point? Why continue? No. Suicide was never a thought, just giving up. Because the fight to get back has been tough, tougher than anyone could ever imagine. I was a teacher, loved my job, but was unable to continue. I had kids, but they were grown-ups and didn’t “need” me.  What about my husband?  I thought he’d manage. So what to fight for? Why not just give up?

Want to hear something strange? It didn’t work out that way. I just couldn’t give up! I got the strength I needed to try a little bit more, and some more. And do you know why? I suddenly understood this tonight:

DEATH COMES AFTER LIFE!

And how is my life now?

I’m walking normally, OK, so I sway a bit, but that’s because I’m a bit too heavy…, but I walk perfectly in my eyes! I can take care of myself in every way, I some days need some help, but that’s because of my fibromyalgia, and I GET help! I eat neatly, and I can hold what I want. I can count as far as I want, I don’t always recognize numbers, and I can’t count in my head any longer, but who cares? I have a calculator! The time, well, I do some misses there, but there’s always a next bus! Money, well, this one I’m pleased I am having trouble with, I just use all I need to!!! My coordinating skills…I can find every single yarn-shop on earth if I want to! My concentration…have you seen some of the shawls I have knitted? And my logical skills…I have written patterns, made a book and printed it myself…and I do Sudoku! IN MY EYES I’M LIVING!!!

So, what’s the point of life? Well, in my case: my job here is to live! It’s to be a wife, mother, mother-in-law, grandma, sister, daughter-in-law, friend, yes, well, just be here, living, THAT’s the point. And I’m doing it.

SO: I’M ALIVE!!!

Dette har jeg laget de siste ukene. Jeg har en nær venninne som har tunge dager i livet sitt nå. Og da fortjener hun noe å vamre seg på, ikke sant? Valget mitt falt på Ikarus, fordi det er enkelt, uten de store mønstre, men likevel vakkert. Håper det vil varme henne på mange måter!!! Mønsteret finnes i denne boken.

I have been knitting this the latest weeks. A friend of mine is having some tough time now. So I thought she needed something to keep her warm. I choose to knit Icarus, because it's a shawl that doesn't have too much pattern in it, but still is beautiful. I hope it will keep her warm in many ways!!! The pattern is in this book.